Bücher von Bjørn R. Eng

Bok 1 og bok 2 beskriver hendelser og egne tiltak i Trudes sykdomsforløp med ALS, Amyotrofisk Lateral Sklerose, og etter valgt livsforlengende behandling med hjemmerespirator.Bok 1 avsluttet jeg å skrive i juni 2021. I Bok 2 beskriver jeg hendelser og de daglige små og store ting til april 2023.Bok 1 omhandlet i stor grad helseetatenes behandling av søknader, der de bevisst unnlot å forholde seg til norsk lov i saksbehandling og vedtak, med betydelige økonomiske og praktiske konsekvenser for pasient -og pårørende. Skremmende for oss var det at bevisste feil i saksbehandling foregikk i alle etater vi var i kontakt med, slik vi opplevde det. I tillegg opplevde vi starten med et Pleieselskap 1 i hjemmet, som svært skremmende etter sjokkerende opplevelser. Å mestre dagen, for ikke å snakke om natten, ble en utfordring.I bok 2 prøver jeg å holde meg til det som hender med -og rundt Trude, bla beskrive de tiltak hun setter pris på, som blir viktige innslag for å oppleve relativt god livskvalitet i hennes situasjon. Jeg får fort dårlig samvittighet om jeg ikke ofte nok står på for å invitere til turer ut, som biltur i rullestolbil, tur med el.stol eller kjøre innom venner, besøke Trudes tidligere hest og hund, av interesse for begge. Overraskende opplever vi et Pleieselskap 3 på feil kurs, der de i følge pleiere her ikke er konkurransedyktige i sine betingelser for å få nye faste pleiere hos Trude. Flere enn halvparten av de faste pleierne til Trude har sluttet det siste året. De erstattes med andre kvalifiserte pleiere, men i stort antall, fra bemanningsselskaper og andre som kan innkalles ved behov.Trudes tilstand er relativt stabil, så bra den kan være. Hun er hovedpersonen og hun prøver å delta i de aktuelle saker på sin måte.Ellers prøver Trude og jeg å bidra til god trivsel og godt arbeidsmiljø for pleierne.

Vi lar oss INSPIRERE av andre mennesker. Da en barndomsvenn fikk meg til å fortelle hva jeg hadde «bedrevet» i alle disse årene, sa han: Bjørn, dette var spennende å høre. Dette er jo mer enn en «klassereise». Dette må du skrive en bok om!Jeg lot meg inspirere til å skrive en bok om min oppvekst, skolegang og yrkesliv, som raskt fikk tittelen KVANTESPRANGET. Etter jeg hadde valgt et yrke, var jeg kjempeheldig. Jeg kom i opplæring hos mennesker som var svært inspirerende. Hos noen jeg visste kunne lære meg mye søkte jeg kunnskap, fikk tillit til utvidende oppgaver og mestret de. Mestringsfølelse ga meg nærmest eksponentiell motivasjon. Med støtte fra min kone, som var en inspirator, ble det i tillegg satt nye og realistiske mål. Det førte til en periode med mange skoletimer og studier etter arbeidstid. Det gav nye venner og miljøskifte. Spennende. I boka kaller jeg delmålene trinnvise deler av kvantespranget.Da jeg var 50 år, hadde jeg hatt ønskede stillinger i næringslivet. I veivalgene tok jeg mindre hensyn til lønn og mer hensyn til om stillingene tilfredsstilte mine krav til komplekse oppgaver, rom for nysgjerrighet og samarbeid.Med tradisjonelt mesterbrev, teknisk fagskole, bachelor i økonomi og lærerutdannelse, samt erfaring fra tiden som læregutt, bedriftsrådgiver og direktør, valgte jeg å bli inspirator for unge mennesker i utdanning. Valget om å bli lærer i videregående skole, angret jeg aldri på; undervisning ble en suksess for meg og forhåpentligvis ga det resultater for de jeg underviste. Det medførte og tverrfaglig undervisning i andre offentlige og private organisasjoner. I min karriere var det dette jeg likte best, da jeg følte at jeg mestret å være inspirator, slik flere hadde vært for meg.Det ble siste trinn i kvantespranget.Til tross for min egotripp ved å legge ut om min karriere, håper jeg leser oppfatter mitt budskap om verdien av inspirasjon og motivasjon, - og at min beskrivelse er et resultat av nettopp det.